MK

onsdag 20. april 2016

Donald Trump


1) Ta stilling til om dokumentaren «Trumps verden» fremstiller Trump på en 
objektiv og balansert måte, eller om den er negativt vinklet og ubalansert i 
fremstillingen. Finn eksempler fra dokumentaren som bevis for din mening, 
ved å lete etter virkemidler som er brukt for å skape et nøytralt eller negativt
syn på Trump og hans valgkamp.  

Dokumentaren framstiller Trump for det meste i et negativt lys, men kommer også 
med gode argument til hvorfor han burde bli stilt i et så dårlig lys. 
Dokumentaren viser oss forskjellige situasjoner hvor Trump har brukt barnslige 
argument og at han spiller mye på humor og "de dumme" menneskene i Amerika. 
Amerikanerene er redde, og når en person som Trump med mye penger og makt 
sier at han kan redde dem, så velger de å stole på han. 

2) Vurder: Skal en journalist eller dokumentarskaper alltid være objektiv og
balansert i enhver sammenheng? Finnes det tilfeller der det er viktig at 
journalisten viser frem sitt syn på en sak? Begrunn din mening og vis med 
eksempler fra filmen eller fra en annen aktuell sak i nyhetsbildet.

Eg mener at en journalist ikke alltid burde være balansert, men for det meste burde man. Hitler er 
et godt eksempel på om man bør være balansert i enhver sammenheng. Alle vet hvem han 
var og hva han gjorde, og etter det han gjorde er det ingen grunn til å fokusere på noe 
positivt han kanskje gjorde en gang. Men med Trump, burde vi ha det balansert. 
Meningene hans kan være utrolig barnslige, og vi får se i filmen at han også før har lovet ting han 
ikke har klart å holde, men han er en som stiller som president, og da må man se saken fra alle 
mulige sider







onsdag 16. mars 2016

Mediepåvirkning




a) Her er de tre bildene jeg var ute i Sandnes og tok. Disse bildene spiller på kropp og utseende, fordi bildene viser mennesker som har blitt pyntet og sminket av profesjonelle mennesker. På det ene bilde har de for.eks. brukt David Beckham, og dette er fordi Beckham er sett på som en veldig attraktiv mann av kvinner. Pga. dette så vil menn se ut som Beckham, og er da fristet til å kjøpe klærne han bruker, ha samme hår stil osv... 



b) Mediene bidrar til mer kroppsfokus med å bruke mennesker med ekstremt veltrente kropper på menn, og store pupper og rompe på kvinner. Dette er med på å påvirke hvordan folk kler seg, spesielt når det kommer til ungdommen. Når gutter og jenter kommer i tenårene, så begynner de å tenke mer på kroppen sin og hvordan den ser ut, da kan de lett bli påvirket av reklamer o.l.

c) Dette kroppsfokuset kan lede til at mennesker blir deprimert. Viss man ønsker seg en kropp slik som modellene i reklamer har, så er det ofte et umulig mål. Modellene er ofte såpass sminket og fikset på, at det gjør det umulig for en vanlig person å oppnå de målene. Det kan også lede til mobbing. Viss man ikke kler seg slik som alle andre gjør og ikke følger den nyeste trenden, kan man bli ende opp med å bli mobbet. 


De tre teoriene om mediepåvirkning er tre teorier som handler om hvordan mediene påvirker oss.
Teorien om de allmektige mediene var populær på begynnelsen av 1900-tallet; da trodde vi at mediene hadde ekstremt mye påvirkning. Denne oppsto stort sett fra ideen om at folk flest bare var en kritikkløs folkemasse, i motsetning til de lærde og eliten.
Teorien om dee avmektige mediene kom på 40-tallet. Etter en undersøkelse, ble det oppdaget at folk flest ikke ombestemte seg på hvem de skulle stemme på under en valgkamp, uansett hvor mye som politikere brukte på reklame og overbevisning gjennom medier. Dette gjorde at mange begynte å tro at mediene hadde langt fra like stor makt som vi trodde; folk var ikke like påvirkelige som tidligere antatt.
Idag holder de fleste til teorien om de mektige mediene. Denne teorien sier at mediene har en viss påvirkning, men at folk flest også kan tenke for seg selv. Selv om medier kan ha ganske stor makt, er de ikke allmektige, men de er fortsatt langt fra ubetydelige.






søndag 6. mars 2016

Infotainment

I denne perioden skal du lage en digital fortelling i Premiere der du formidler et informativt innhold på en underholdende måte: Infotainment. For å nå et større publikum skal du bruke et internasjonalt språk: engelsk.

Du skal velge et mediefenomen fra mediehistorien eller fra dagens medievirkelighet. 

Et fenomen er en begivenhet eller ting av uvanlig karakter som da det oppsto var noe nytt. Fenomenet har hatt betydning for medieutviklingen og har påvirket samfunnet/kulturen vi lever i.  

Det kan handle om:
  • Sosiale medier: twitter, fb, instagram, snapchat, You Tube osv
  • Radiomediet: som massemedie, piratradio, podcast osv
  • Filmmediet: filmsjangre, spesials effects, 3D osv
  • Trykte medier: aviser, tegneserier, magasiner osv
  • Gaming: spillsjangre (action, rollespill, strategi, eventyr, byggespill osv)
  • Blogging:  fagblogger, rosablogging osv.
  • TV mediet: gameshow, reality, serier, sitcom, dokudrama osv
  • Data: mac, pc
  • Virtuel reality
  • Søkemotorer
  • Streaming
  • Nyere medieoppfinnelser: smartphone, nettbrett, apper
Uavhenig av hva du velger bør fortellingen/teksten inneholde:
1. Bakgrunn/historikk for mediefenomenet (lav måloppnåelse)
2. Innhold og fakta om mediefenomet (lav til middels måloppnåeles)
3. Positive og/eller negative sider ved mediefenomenet. (middel til høy måloppnåelse)
4. Hvilken innvirkning/innflytelse mediefenomenet har på  kulturen/samfunnet/grupper av mennesker. (høy måloppnåelse)